Kjære alle sammen

Det er med stor respekt og takknemlighet jeg står her i dag, på vegne av Oslo by, for å hedre og minnes den innsats som Marcus Thrane i sin tid gjorde for demokratiutviklingen og kampen for rettferdighet.

Ha alltid i tankene at «enighet gjør sterk» dette er et sentralt sitat fra Marcus Thrane

200 år etter hans fødsel er det sterk kraft i hans minne og hans budskap!  Kampen for demokrati, rettferdighet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er fortsatt i dag viktig og nødvendig, både nasjonalt og internasjonalt.

Thrane hadde en fantastisk evne til å samle folk til en felles bevegelse, selv om de hadde ulike utgangspunkt og ikke kjempet for helt identiske saker. Han greide å mobilisere 30 000 medlemmer til Arbeiderforeningene på tre år, 30 000 voksne menn i en befolking på 1.4 millioner.

Og dette skjedde i et samfunn  der for eksempel moderne kommunikasjoner bare så vidt hadde kommet.

Han mobiliseringskraft har vi i dag mye å lære av.

30 000 menn –  Ikke kvinner. Slik var det den gangen. Allmenn stemmerett var kravet for menn, ikke for kvinner. Heller ikke Thrane hadde dette som krav. Men han skal ha sagt at hvorfor skal en tenksom kvinne nektes stemmerett, når en umulig mann får det?
Kvinner var heller ikke med i arbeiderforeningene. Men Marcus Thranes kone Josephine Thrane (født Buch), fra en håndverkerslekt i Drammen – var en helt sentral og sterk kvinne knyttet til Marcus Thranes demokrati kamp. Hun var Norges første kvinnelige redaktør og redigerte og hadde ansvaret bla for Arbeiderforeningens Blad mens mannen Marcus Thrane satt fengslet.

Hun var med da de drev skole på Lillehammer. Hun måtte ta byrdene da han ble utsatt for klassejustis, og det forskere i dag mener var et justismord. Hun tok vare på de fem barna, mens han var fengslet, så godt hun kunne og var avhengig av å få hjelp av Fattigkassa. Hun prøvde å få ham benådet da kong Oscar var på besøk. Hun fikk døtrene til å gå foran Kongen og be om «Nåde for far». Men ingen nåde kom. Hun døde av tuberkulose i 1862.

Jeg er glad for at Josephine skal minnes og hedres ved en egen plakett i Grønland 30 seinere i dag.

Hovedstaden, Christiania, Oslo – tok den gang ikke godt mot Thrane og Arbeiderforeningene. Han satt fengslet i vel 7 år. Da han ble løslatt i 1858 var arbeiderforeningen kuet og knust.

20171014_124104

Thranes politiske virke hadde utgangspunkt i hans opplevelse av de store ulikhetene mellom fattige og rike. Han var kritisk til den fattigdommen som oppsto ved at rikdom ble samlet på få hender.

Rettferdighet og bekjempelse av fattigdom kunne, ifølge Thrane, først og fremst gjøres ved politiske reformer, medbestemmelse og sosial utjevning. Et budskap som vi også kjenner igjen i dag, knyttet til vår egen kamp mot urettferdige forskjeller og bekjempelse av fattigdom.

Vi må lære av historien, vi må bringe fortiden med oss inn i framtiden.

Vi minnes i dag hvordan våre rettigheter er blitt kjempet frem. Av pionerer som ble ansett som samfunnsfiender. Som ble fengslet for denne kampen, som ofret innsats og krefter, men aldri ga opp.

Det er vår oppgave i dag å følge opp Marcus Thranes kamp i en verden der ytringsfriheten, menneskeverdet og menneske-rettighetene hver dag mange steder settes til side – Alle mennesker er like mye verdt, og at vi må kjempe videre sammen for et samfunn som er godt for alle.

Marcus Thrane ….din kamp for demokrati og rettferdighet har satt spor. ​

——-

Talen ble holdt av ordfører i Oslo Marianne Borgen lørdag 14. Oktober 2017 på Kransenedleggelse ved Marcus Thranes Grav på æreslunden Vår Frelsers gravlund, Oslo for å markere 200-årsdagen for Marcus Thranes fødsel.